MILLAVASSDAMMEN

Namsskogan kan tilby en fantastisk rasteplass med et historisk sus over seg. På Millavassdammen kan man få oppleve hvordan en ekte demning bygd av tre ser ut. I tillegger det tilrettelagt med toalett, oppholdsplass og en gapahuk  hvor man kan få informasjon om tømmerhistorien i Indre Namdal.

Litt historikk om dammen. 

Namsskogan er en del av den gamle Namse-allmenningen, som var statsallmenning. Allmenningen utgjorde et brudd på forbindelsen mellom det sørlige Norge og Nord-Norge. Siden området var vegløst, var lønnsom skogsdrift med tanke på eksport utelukket i disse områdene.

Millavassdammen

 Fra 1860-åra organiserte tømmeroppkjøpere utbygging av fløtningsvassdraga her. I mindre vassdrag kunne fløtning vanskelig foregå uten muligheter for å regulere vassføringa. I Millavatnet har det vært dam siden tidlig på 1900-tallet. Det var en tømmerkistedam. Den ble trolig bygget av gausdølen Per Larsen, som var husmann på Skarland på Høylandet. Han innførte varianten flakdam også i fløtningsdammer. Flaket bestod av halvkløvninger eller plank som dannet en skråvegg opp fra vatnet. Denne stakk en del djupere ned i elvebotnen på øversida av dammen enn botnstokkene lå. Dette flaket erstattet den loddrette tømmerveggen i de tidligere utgavene av tømmerkistedammer, og utnyttet vasstrykket for å holde damanlegget på plass.

Millavassdammen ble første gangen restaurert i 1948. Denne dammen var i bruk helt fram til 1968. Da var anlegget enda i god stand, men forfallet førte til at dambrua ble revet midt på 1980-tallet. Det var Arne Brøndbo som stod for ”flikkinga” her, sammen med andre vante dambyggere fra Høylandet, hvor handverket har hatt mange utøvere ned gjennom tidene.

Tømmerkistedammer er kjent helt fra 1600-tallet, og ble den vanligste damkonstruksjonen da fløtningsvassdraga ble utbygd fra 1860-åra. I regnfattige strøk sør i landet ble slike konstruksjoner brukt til å demme opp utslått-enger, slik at de ikke skulle tørke ut. I våre strøk ble damanlegg opprinnelig bygget for å skaffe vatn til kverner og sagbruk.

Under bygginga

Fra 1849 – 50 rekvirerte et par skogselskaper, C. Gulbrandsen og Smith & Olsen vante skogsarbeidere fra Sølør i Hedmark. Lokalbefolkningen hadde på dette tidspunktet liten eller ingen kunnskap om skogsdrift, som naturlig var, siden skogen stod her nesten urørt. Til området som i dag omfatter Namsskogan kom ca 40 skogsarbeidere, som bestod av både  familiefolk og ungkarer. Soløringene lærte opp innfødte namdalinger i alt arbeid som var relatert til skogsdrift: hogst, tømmerkjøring, dam-bygging, og ikke minst fløtning. Tømmerfløtning har siden gjennom årtier vært en viktig del av transporten av skogsvirke fram til sagbruk og andre foredlingsbedrifter. En dyktig tømmerfløter ble høgt verdsatt. Arbeidet var i mange vassdrag både slitsomt og farlig. Det samme gjaldt arbeidet på dammen. Damkarene måtte være stødige på foten, særlig under åpning av dammen, og når tømmeret ble sluppet gjennom damgløypet.

Før demninga ble satt opp

Når steinfylte tømmerkister ble den vanligste damkonstruksjonen i norske vassdrag, skyldtes dette at materialene fantes lokalt, og at de håndverksmessige utfordringene i byggeprosessen ikke var mer kompliserte enn at bygdas folk kunne utføre arbeidet sjøl. Skogeierne skaffet til veie tømmer. Gråstein var det nok av i og ved elva, og tømmermannsarbeidet var  overkommelig for alle som hadde litt håndlag med den slags arbeid. Det dreide seg om å lafte opp rektangulære kister med innvendige tverrbjelker eller stokker i en slags V-form, og fylle opp med stein. Slik er også den nye Millavassdammen konstruert.

I 1994 utarbeidet tidligere skogbestyrer i Bangdalsbruket, Karstein Grongstad, et forprosjekt med tanke på restaurering av Millavassdammen. Dette ble brukt som grunnlag for arbeidet i startfasen. Statskog hadde drift i Kjelmomarka vinteren 2006. Herfra fikk historielaget ca 65 kb.m. tømmer, som ble fraktet fra lunneplassen v/ Kjelmoen og skåret på gårdssaga til Torstein Bjørhusdal på Bjørtun. Øistein Aune og Ole Roald Berg sørget for maskinell fjerning av de gamle damrestene. Under oppbyggingen ble det  nedlagt ca 320 dugnadstimer før restaureringsarbeidet ble fullført på timelønnsbasis. Sentrale aktører har vært Arvid og Asbjørn I. Bjørhusdal, Henry Michelsen, Jan Brønstad, Oluf Ulstad, Torstein Bjørhusdal og Leif Fjerdingøy. Elever v/ Grong vg. skole utførte en god del arbeid på anlegget. Gapahuken ble oppsatt av elever og lærere ved skolen, og tømrerlinja laget lukene til dammen vinteren 2008-09.

Under bygginga

Virksomheten i skogene her oppe resulterte i mange skogsarbeidsplasser, og skogbruks-næringen har siden satt sitt preg på all kultur i bygda vår helt fram til i dag. Like fram til begynnelsen av 1950-åra, da gruvedriften i Skorovatn ble igangsatt, var skogen nærmest enerådende som arbeidsplass. Staten, van Severen og Bangdalsbruket oppførte en rekke skogastuer, som hyset drivere, tømmerhoggere og fløtere, og ikke minst viktig: det ble bygget et ukjent antall fløtningsdammer. Mulighetene for bønder og bygslere til å få lønnet skogsarbeid gjorde det lettere for dem å skaffe seg utkomme og fortsatt opphold i disse avsidesliggende strøkene. Fløtningen om våren i Namsen og i side-elvene var sterkt medvirkende til å utvikle en kultur som fortjener å få sine minnesmerker.

Skrevet av Arne Bjørhusdal

 

Her finner du Millavassdammen

Vis Millavassdammen i et større kart

Tilbake til oversikten