Destinasjon Skorovas
Skorovas finner du lengst sør-øst i Namsskogan. Det tidligere gruvesamfunnet, som på det meste hadde 600-700 innbyggere er i dag en yndet plass for ferie og fritid. Hva med en dag eller to i de merkede turistforeningsløypene eller på ski i de fantastiske skiløypene, for så å nyte kvelden på Skjenkestova?
SKOROVAS I Begynnelsen
I 1873 tar de første skjerp til, og først i 1910 ble det funnet malm. De som fant dette solgte rettighetene videre i 1913 til ”Det Norske Aktieselskapet for Elektrokemiske Industrier”, som sikret seg rettighetene for 80 000 kroner. Da første verdenskrig brøt ut i august 1914 ble det panikk blant befolkningen, og de reiste ut. I 1915 kom folket hjem igjen. Det var i dette året at man egentlig fant kisforekomsten, som er den tredje største som er kjent i Norge. Fra 1917 til 1920 ble utbygginga forberedt, dette fortsatte utover i 30-årene. I 1918 ansettes den første arbeidstaker.
Vei og bebyggelse
I 1936 ble den første faste bosetting etablert, og høsten 1938 var veien frem til Skorovatn ferdig. Den videre utbygging av infrastruktur i Skorovas startet i 1942, og fortsatte fremover til 1952. De siste nye boliger ble bygget til NM på ski i 1967, med unntak av to kommunale lærerboliger som ble bygget på 70 tallet.
Taubane
I 1938 planlegges det bygging av taubane til Kongsmoen. En strekning på 45 km. Bygging av taubanen startet under krigen året 1942. Arbeidet ble den gang overdratt til det tyske firmaet Bleichert. Anlegget kostet 14 mill kr. Taubanen besto av: 169 master, 23 strammestasjoner, 2 vinkelstasjoner, høyeste mast var 34 m. Anlegget hadde 600 kibber med ca. 800 kg nyttelast på hver. Hastighet på banen var 2,8 m pr. sek. Dvs. ca. 4.5 timer Skorovas – Kongsmoen. Den 2.februar 1976 ble all transport av kis overført fra taubane til bil.
Gruveoppstart
Sommeren 1939 ble det besluttet å gå i gang med utbygginga av gruva, men før anleggsarbeidene kom i gang, kom andre verdenskrig med okkupasjonen og stanset det hele. I 1942 ble arbeidet etter krav fra tyskerne gjenopptatt. Det ble i tiden fremover bygget en del arbeider- og funksjonærboliger, samt andre bygg i tilknytning til drift m.v. Videre ble det bygget kontorer, messer, butikk, samfunnshus, bilverksted, hobbyverksted, snekkerverksted, rørleggerverksted, laboratorier, elektroverksted, legekontor, kapell m.m. I Skorovas bodde det på det meste ca. 600 -700 personer.
Produksjon
I 1952 ble forekomsten på 10 millioner tonn malm satt i produksjon. Den første kibben med kis ankom Kongsmoen 1. Desember 1952.
Den 28. mars 1953 ble den første kislast skipet ut fra Kongsmoen. Årsproduksjonen lå på ca. 150 000 tonn årlig. I produksjonsperioden ble kisholdig gråberg ført direkte til, “Gråbergtippen”, på nordsiden av Rauberget, like over Daudsjøen. Driften pågikk frem til 1984, og da var gruveeventyret over.
Gjennomførte miljøtiltak etter gruvedriften
Gråbergstippen på anslagsvis 150 000 m3 (300 – 400 000 tonn) er fjernet og deponert under vann i Daudsjøen. Du ser også i dag hvor den har ligget etter fargen på fjellet. Den ble etter stans i gruvene i 1984 deponert på bunnen av Daudsjøen. Fjellgrunnen under tippmassene ble rengjort. Massene er kalket og overdekket. Vannivået i Daudsjøen er hevet ca. 2 meter. Stollåpningene og kabelstigort er støpt igjen med betong. Gruva er fylt med vann gjennom forsert fylling. I dag er avrenningen tilfredsstillende etter dagen krav. Likeså er en god del av bygningsmassen omkring gruvedrifta i dag fjernet, samt noen få bolighus. Arbeidet ble avsluttet i 1990 som det første prosjekt av denne type i Europa.
Stedet i dag
Stedet er i dag meget populært som fritidsområde, og det gjenspeiler seg i antall personer som har kjøpt fritidsbolig. I dag består Skorovas samfunnet av ca. 54 fastboende fordelt på 23 husstander, og 97 fritidsboliger. Skorovas Gruber AS satser på Skorovas som helårsdestinasjon og tilbyr nå byggeklare tomter.
Kilder: Bergverkenes Landssammenslutning gjennom 50 år, Alle Tiders Skorovas (Ola Hjulstad, utviklingslaget Fjelliv AL),
særoppgave av Bjørn Dahl.
